Siste dager i Paris

Alle eksamener er overstått og de siste dagene har stort sett gått med til å si ha det til Paris. Fredag var vi med skolen på en stillestående båt på Seinen, og det var veldig hyggelig. Da kvelden endte med at jeg måttea følge Kjersti hjem, så gjorde ikke det egentlig noe, for det hadde vært så vellykket ellers. '
Vi har spist og kost oss, og ellers har vi vasket litt i leiligheten. Det er utrolig hvor mange stedet støvet klarer å snike seg hen.

Det er fremdeles mange ting jeg vil få gjort i Paris, men jeg gleder meg likevel veldig til å komme hjem. Nå er jeg ferdig med at Paris er "hjemme", og kommer heller gjerne tilbake på ferie. Som for eksempel til sommeren, da skal vi i bryllup til to vi har blitt kjent med her nede, som skal gifte seg i et lite slott på landet. Hva er vel ikke mer romantisk enn det?





Tilfeldig utvalgte bilder fra de siste dagene.

Jeg kommer hjem om to dager, og da har jeg nesten BURSDAG!!!
(16. mai, hvis du ikke visste det.)

To ferdig, en igjen =)

Endelig, endelig, endelig er jeg ferdig med de skriftlige eksamene. I går var det fransk litteratur, historie, sivilisasjon og gramatikk, og i dag kunsthistorie. Men jeg er ferdig! I dag har vi feiret med løksuppe på en koselig kafé med gjennomsnittsalder på rundt 50 år. For å feire.

På torsdag har jeg muntlig eksamen, så i kveld skal vi ut og spise middag med en gjeng fra klassen for å praktisere fransken og øve på nyttige fraser. Jeg føler at det er den beste måten å forberede seg til eksamen på.

Og for dere som lurer, nå er det 9 dager til jeg kommer hjem til Norge. Jeg savner Norge og gleder meg til å komme hjem. Frankrike er fint, men det er jommen meg Norge også!

Eksamensstress

Nå er det lesing for alle penga. Vi har eksamener på mandag, tirsdag og torsdag/fredag til uka, og jeg føler meg jevnt over for dårlig i det meste. Spesielt fransk historie.

Blir nok ikke så mange spennende updates på bloggen de nærmeste dagene, nei.
Føl med meg!

Ingenting å bekymre seg for...

Mens Roger har bekymra seg for meg de siste dagene fordi jeg har vært umulig å få tak i, har jeg loffet rundt i Paris uten mobil og med god samvittighet.

Kamilla og Magnus har feiret 3 år i Paris denne uka, og Kjersti og jeg var ute og spiste med dem i går kveld. Det var en hyggelig aften på Montmartre, og for ikke å drukne i turister fant vi en kafé i en bakgate - og var veldig fornøyde med valget. Etterpå hadde Magnus sett seg ut en jazzbule han gjerne ville sjekke ut, og i kjelleren til en liten intim restaurant befant det seg en enda mindre hule med et koselig jazzband og mennesker med gjennomsnittsalder omtrent det dobbelte av vår. Bartenderen kalte dem entusiaster, og da jeg kjente igjen en av sangene som ble spilt over høytalerene i musikernes pause følte jeg meg som en også. I hvert fall litt.



Videre kan jeg fortelle at eksamensnervene har satt inn for fullt, og jeg er like tafatt som alltid. Heldigvis, eller uheldigvis ettersom hvordan man ser det, bor jeg sammen med KJERSTI (og ja, hun er som hun alltid har vært, om ikke enda flinkere til å gjøre skolearbeid), og hun veier opp for MEG (og ja, jeg er like flink på utsettelser som vanlig). Det er heldigvis sånn at jeg får akkurat nok dårlig samvittighet når jeg ser Kjersti og hvor flink hun er til at jeg faktisk får gjort noe selv. Så i dag har jeg vært på skolen i 12 timer. Først skole, så litt selvstudier og til slutt kosekveld med elever og lærere på skolen. Det var hyggelig!

Normandie

Da er vi vel hjemme igjen i Paris. Vi har hatt to kjempefine dager i Normandie, og jeg føler virkelig at jeg har fått sett Frankrike fra en helt annen side. De byene vi har besøkt har vært koselige, små landsbyer, hvor det nesten har vært folketomt. En stor forandring fra Paris.

Mårratrøtte tryner, Cathrine og meg. Kjersti tenkte vi skulle beregne god tid og vi kom en halvtime før vi måtte da vi skulle dra avgårde.

Jeg spiller piano på et gammelt 2. verdenskrig-piano på det største 2. verdenskrigmuseet i verden.

Jentene i Caen, der vi forøvrig fant tidenes billigste (og ja, den var god!) crêpe, til bare 1,70 euro med nutella. Wiii!

Fanstisk blomstereng i en park i nærheten av hotellet i fjellandsbyen vi overnattet. Jeg begynner å bli deg, mamma...

Vi fant et fint tre som gjorde alle pene, så da tok vi mange bilder der.

ENDELIG! Et fint bilde av Kjersti og meg. Det er sjelden kost.

Vi er på Mont Saint-Michelle, et kloster som daterer seg fra rundt år 700 eller noe. Der var det ordentlig fint.

Mont Saint-Michelle

Dessuten var vi i Monets hage, der var det også helt fantastisk. Men da glemte jeg å ta med kameraet inn, som sikkert var like greit, ellers hadde jeg vel tatt 100 blomsterbilder til. Det har vært en fin tur. :)

Billjard og sushi

Jeg har fått konstantert én ting i kveld: billjard er ikke min greie. det var min greie da jeg var sånn... 12 år kanskje, jeg husker at jeg i hvert fall tenkte at jeg var ganske god da. Men i kveld har vi spilt billjard sammen med tre basketgutter og ei hyggelig jente jeg ikke husker navnet på, på Indiana på Montparnasse. Jeg presterte opptil flere ganger å skyte den hvite kula i hullene, og ikke å treffe kula med stanga når jeg skulle skyte. C'etait null, vraiment. Som betyr noe sånt som "det var virkelig dårlig". Men det skjønte du kanskje.

Etterpå spiste vi sushi, og jeg har spist alt for mye. Det er ikke noe godt å være stappmett på sushi, men det er veldig godt mens man er på vei til å bli stappmett. For sushi er veldig godt. <3

I morgen tidlig drar vi på skoletur til Normandie, og skal se litt av hvert, og er ikke hjemme i Paris igjen før tirsdag kveld. Det blir koselig.

Helg med masse franskprating

Fredag var vi på kino med Change, ungdomsgruppa som Kjersti og jeg henger i. Vi så en merkelig fransk film som het Safari, som visstnok var veldig morsom. Det var bare det at den var på fransk uten tekst, så jeg følte at jeg missa selve plottet i historien. Tant pis (bruk google translate hvis du vil skjønne fransk - det er svært effektivt), så lenge jeg får praktisert fransken min så er jeg meget fornøyd.
Lørdag lagde Kjersti pizza med Norvegiaost til meg og to gutter hun spiller basket med, det var en nesten vellykket greie. Pizzaen ble litt rå i midten, men c'est pas grave! God var den likevel. Igjen fikk vi snakket masse fransk, og vi var superfornøyde. Og i dag har vi vært på møte først og på et kurs sammen med folka fra menigheten etterpå - alt går selvfølgelig på fransk, så igjen, jeg er veldig fornøyd med dagen. Og ikke nok med det, nå er vi på farten ut igjen - for å møte Kjerstis basketvenner - for å snakke mer fransk.

(Jada, det er snart eksamen og vi har eksamenspanikk. Nå gjelder det å prate mest mulig...)