fredag 24. april 2009

Ingenting å bekymre seg for...

Mens Roger har bekymra seg for meg de siste dagene fordi jeg har vært umulig å få tak i, har jeg loffet rundt i Paris uten mobil og med god samvittighet.

Kamilla og Magnus har feiret 3 år i Paris denne uka, og Kjersti og jeg var ute og spiste med dem i går kveld. Det var en hyggelig aften på Montmartre, og for ikke å drukne i turister fant vi en kafé i en bakgate - og var veldig fornøyde med valget. Etterpå hadde Magnus sett seg ut en jazzbule han gjerne ville sjekke ut, og i kjelleren til en liten intim restaurant befant det seg en enda mindre hule med et koselig jazzband og mennesker med gjennomsnittsalder omtrent det dobbelte av vår. Bartenderen kalte dem entusiaster, og da jeg kjente igjen en av sangene som ble spilt over høytalerene i musikernes pause følte jeg meg som en også. I hvert fall litt.



Videre kan jeg fortelle at eksamensnervene har satt inn for fullt, og jeg er like tafatt som alltid. Heldigvis, eller uheldigvis ettersom hvordan man ser det, bor jeg sammen med KJERSTI (og ja, hun er som hun alltid har vært, om ikke enda flinkere til å gjøre skolearbeid), og hun veier opp for MEG (og ja, jeg er like flink på utsettelser som vanlig). Det er heldigvis sånn at jeg får akkurat nok dårlig samvittighet når jeg ser Kjersti og hvor flink hun er til at jeg faktisk får gjort noe selv. Så i dag har jeg vært på skolen i 12 timer. Først skole, så litt selvstudier og til slutt kosekveld med elever og lærere på skolen. Det var hyggelig!

Ingen kommentarer: