C'est la vie à Paris

Siste dager i Paris

2009-05-12T05:16:00.000-07:00

Alle eksamener er overstått og de siste dagene har stort sett gått med til å si ha det til Paris. Fredag var vi med skolen på en stillestående båt på Seinen, og det var veldig hyggelig. Da kvelden endte med at jeg måttea følge Kjersti hjem, så gjorde ikke det egentlig noe, for det hadde vært så vellykket ellers. '
Vi har spist og kost oss, og ellers har vi vasket litt i leiligheten. Det er utrolig hvor mange stedet støvet klarer å snike seg hen.

Det er fremdeles mange ting jeg vil få gjort i Paris, men jeg gleder meg likevel veldig til å komme hjem. Nå er jeg ferdig med at Paris er "hjemme", og kommer heller gjerne tilbake på ferie. Som for eksempel til sommeren, da skal vi i bryllup til to vi har blitt kjent med her nede, som skal gifte seg i et lite slott på landet. Hva er vel ikke mer romantisk enn det?

Tilfeldig utvalgte bilder fra de siste dagene.

Jeg kommer hjem om to dager, og da har jeg nesten BURSDAG!!!
(16. mai, hvis du ikke visste det.)

To ferdig, en igjen =)

2009-05-05T05:44:00.000-07:00

Endelig, endelig, endelig er jeg ferdig med de skriftlige eksamene. I går var det fransk litteratur, historie, sivilisasjon og gramatikk, og i dag kunsthistorie. Men jeg er ferdig! I dag har vi feiret med løksuppe på en koselig kafé med gjennomsnittsalder på rundt 50 år. For å feire.

På torsdag har jeg muntlig eksamen, så i kveld skal vi ut og spise middag med en gjeng fra klassen for å praktisere fransken og øve på nyttige fraser. Jeg føler at det er den beste måten å forberede seg til eksamen på.

Og for dere som lurer, nå er det 9 dager til jeg kommer hjem til Norge. Jeg savner Norge og gleder meg til å komme hjem. Frankrike er fint, men det er jommen meg Norge også!

Eksamensstress

2009-04-28T09:01:00.000-07:00

Nå er det lesing for alle penga. Vi har eksamener på mandag, tirsdag og torsdag/fredag til uka, og jeg føler meg jevnt over for dårlig i det meste. Spesielt fransk historie.

Blir nok ikke så mange spennende updates på bloggen de nærmeste dagene, nei.
Føl med meg!

Ingenting å bekymre seg for...

2009-04-24T15:23:00.000-07:00

Mens Roger har bekymra seg for meg de siste dagene fordi jeg har vært umulig å få tak i, har jeg loffet rundt i Paris uten mobil og med god samvittighet.

Kamilla og Magnus har feiret 3 år i Paris denne uka, og Kjersti og jeg var ute og spiste med dem i går kveld. Det var en hyggelig aften på Montmartre, og for ikke å drukne i turister fant vi en kafé i en bakgate - og var veldig fornøyde med valget. Etterpå hadde Magnus sett seg ut en jazzbule han gjerne ville sjekke ut, og i kjelleren til en liten intim restaurant befant det seg en enda mindre hule med et koselig jazzband og mennesker med gjennomsnittsalder omtrent det dobbelte av vår. Bartenderen kalte dem entusiaster, og da jeg kjente igjen en av sangene som ble spilt over høytalerene i musikernes pause følte jeg meg som en også. I hvert fall litt.

Videre kan jeg fortelle at eksamensnervene har satt inn for fullt, og jeg er like tafatt som alltid. Heldigvis, eller uheldigvis ettersom hvordan man ser det, bor jeg sammen med KJERSTI (og ja, hun er som hun alltid har vært, om ikke enda flinkere til å gjøre skolearbeid), og hun veier opp for MEG (og ja, jeg er like flink på utsettelser som vanlig). Det er heldigvis sånn at jeg får akkurat nok dårlig samvittighet når jeg ser Kjersti og hvor flink hun er til at jeg faktisk får gjort noe selv. Så i dag har jeg vært på skolen i 12 timer. Først skole, så litt selvstudier og til slutt kosekveld med elever og lærere på skolen. Det var hyggelig!

Normandie

2009-04-21T13:08:00.001-07:00

Da er vi vel hjemme igjen i Paris. Vi har hatt to kjempefine dager i Normandie, og jeg føler virkelig at jeg har fått sett Frankrike fra en helt annen side. De byene vi har besøkt har vært koselige, små landsbyer, hvor det nesten har vært folketomt. En stor forandring fra Paris.

Mårratrøtte tryner, Cathrine og meg. Kjersti tenkte vi skulle beregne god tid og vi kom en halvtime før vi måtte da vi skulle dra avgårde.

Jeg spiller piano på et gammelt 2. verdenskrig-piano på det største 2. verdenskrigmuseet i verden.

Jentene i Caen, der vi forøvrig fant tidenes billigste (og ja, den var god!) crêpe, til bare 1,70 euro med nutella. Wiii!

Fanstisk blomstereng i en park i nærheten av hotellet i fjellandsbyen vi overnattet. Jeg begynner å bli deg, mamma...

Vi fant et fint tre som gjorde alle pene, så da tok vi mange bilder der.

ENDELIG! Et fint bilde av Kjersti og meg. Det er sjelden kost.

Vi er på Mont Saint-Michelle, et kloster som daterer seg fra rundt år 700 eller noe. Der var det ordentlig fint.

Mont Saint-Michelle

Dessuten var vi i Monets hage, der var det også helt fantastisk. Men da glemte jeg å ta med kameraet inn, som sikkert var like greit, ellers hadde jeg vel tatt 100 blomsterbilder til. Det har vært en fin tur. :)

Billjard og sushi

2009-04-19T15:34:00.000-07:00

Jeg har fått konstantert én ting i kveld: billjard er ikke min greie. det var min greie da jeg var sånn... 12 år kanskje, jeg husker at jeg i hvert fall tenkte at jeg var ganske god da. Men i kveld har vi spilt billjard sammen med tre basketgutter og ei hyggelig jente jeg ikke husker navnet på, på Indiana på Montparnasse. Jeg presterte opptil flere ganger å skyte den hvite kula i hullene, og ikke å treffe kula med stanga når jeg skulle skyte. C'etait null, vraiment. Som betyr noe sånt som "det var virkelig dårlig". Men det skjønte du kanskje.

Etterpå spiste vi sushi, og jeg har spist alt for mye. Det er ikke noe godt å være stappmett på sushi, men det er veldig godt mens man er på vei til å bli stappmett. For sushi er veldig godt. <3

I morgen tidlig drar vi på skoletur til Normandie, og skal se litt av hvert, og er ikke hjemme i Paris igjen før tirsdag kveld. Det blir koselig.

Helg med masse franskprating

2009-04-19T10:13:00.000-07:00

Fredag var vi på kino med Change, ungdomsgruppa som Kjersti og jeg henger i. Vi så en merkelig fransk film som het Safari, som visstnok var veldig morsom. Det var bare det at den var på fransk uten tekst, så jeg følte at jeg missa selve plottet i historien. Tant pis (bruk google translate hvis du vil skjønne fransk - det er svært effektivt), så lenge jeg får praktisert fransken min så er jeg meget fornøyd.
Lørdag lagde Kjersti pizza med Norvegiaost til meg og to gutter hun spiller basket med, det var en nesten vellykket greie. Pizzaen ble litt rå i midten, men c'est pas grave! God var den likevel. Igjen fikk vi snakket masse fransk, og vi var superfornøyde. Og i dag har vi vært på møte først og på et kurs sammen med folka fra menigheten etterpå - alt går selvfølgelig på fransk, så igjen, jeg er veldig fornøyd med dagen. Og ikke nok med det, nå er vi på farten ut igjen - for å møte Kjerstis basketvenner - for å snakke mer fransk.

(Jada, det er snart eksamen og vi har eksamenspanikk. Nå gjelder det å prate mest mulig...)

Dronningen av utsettelse

2009-04-18T06:15:00.000-07:00

Fredagen før påske var jeg i Norge, og da hadde resten av klassen prøveeksamen i kunsthistorie, bare for å sjekke hvor mye man egentlig kan av pensum. Den hadde jeg store ambisjoner om å gjøre over internett hjemme, men det ble det aldri til. Så skulle jeg gjøre den onsdagen mellom turen til Norge og turen til Nice. Så bestemte jeg meg for at jeg skulle gjøre den mandagen etter Niceturen. Men greia var at jeg i fant (glemte å lete etter) mailen til læreren min hele tiden så hun kunne sende den over til meg, og siden jeg ikke hadde prøva kunne jeg jo ikke gjøre den uansett. Så fikk jeg beskjed av læreren min i timen på tirsdag at vi ikke skulle rette den sammen før neste fredag, og at jeg hadde hele denne uka på meg til å gjøre den.

Derfor sitter jeg her, lørdag ettermiddag, og har den fremdeles hengende over meg som en dårlig samvittighet.

Jeg trøster meg med at det har vært mye å gjøre denne uka.

(Nå skal jeg være flink og gjøre den.)

Nina Kinert og bysykkel

2009-04-17T14:50:00.000-07:00

I går lagde jeg en liste over ting jeg skulle gjøre som stort sett bestod av rydding i leiligheten og lekser. Men i A NOUS, som er en ukesavis i Paris leste jeg helt tilfeldigvis at Nina Kinert skulle ha konsert i Paris i går. Derfor stresset Kjersti og jeg, på bysykler, med til Le Marais i går kveld. Da vi kom frem viste det seg at det hadde vært utsolgt en uke allerede, nedtur. Derfor kjøpte vi is og shoppa vintage i steden. (Men det har jeg ikke bilde av)
Jeg har kjøpt ny kjooole <3 Fra Kate Moss' kolleksjon på topshop på onsdag. Jeg er kjempefornøyd. :)

Bysykler? Hva er det? tenkte du kanskje nå. Jeg er ikke helt sikker på resten av Norge, men i Drammen har vi et (mer eller) mindre fungerende bysykkelsystem, som jeg forøvrig aldri har prøvd. Konseptet Velib' i Paris derimot, er at man registrerer på metrokortet sitt at man kjøper retten til å leie sykler for en dag, en uke eller et år. Syklene finner man i stativer over hele byen - med 300 meters mellomrom. Det er gratis hvis man setter den tilbake (hvilket som helst stativ) innen 30 minutter, men skulle man bruke lenger tid blir man heller ikke ruinert. Enkelt, praktisk og ikke minst friskere enn trang metroluft og svettelukt på varme metroer. Dette fantastiske systemet har de andre i leiligheten allerede godt kjent med, men jeg prøvde dette første gang i går. Det gav mersmak.

Roomien min og jeg

London <3

2009-04-17T14:43:00.000-07:00

Even med den alt for store lua til sin bror...
Jentene spiser frokost på jernbanestasjonen
I Hyde Park løp det nesten tamme ekorn rundt
Lunsj i Hyde Park med Victoria, Kathrine og Julia. :)

Forresten fant jeg ut at den utstillingen vi var og så heter Wallace Collection og er en av verdens største private kunstsamlinger. For de som syntes det var interessant å vite.

Auauau!

2009-04-15T14:29:00.000-07:00

Jeg har vondt i beina, det er smertefult å være på reisefot. Spesielt hvis man drar til Shopping-Mekka. (Jada, vet at jeg bor i et også, men i Paris er alt så dyrt at jeg ikke har samvittighet til å shoppe...)

Jeg så:
- Det husgalleriet avbilet i forrige blogg og som jeg har glemt navnet på men som jeg kan komme tilbake til (fine bilder og spennende omvisning, forøvrig)
- Oxford street
- TOPSHOP (jada, jeg klarte å finne meg 3 fine ting :)
- Primark (massemassemasse mennesker og supersupersuper billige priser = Christina kjøper masse tull som hun egentlig ikke har bruk for men som virker kjempenyttig akkurat der og da)
- Urban Outfitters <3 - fantastisk butikk og konsept, men da sa beina fra at de ikke orket å holde meg oppe lenger, så jeg fant ingenting spesielt å kjøpe
- Hyde Park
- Overfylt metro (eller var det tube det het?)

Oxford Street så omtrent sånn ut i dag også (ikke mitt bilde)

Nå er jeg sliten og trøtt.
Jeg har hatt det veldig fint selv om beina verker (et vellykket storbybesøk-tegn)
Kanskje jeg husker på å legge ut noen bilder i morgen.
God natt.

Gjett hvor vi skal i morgen...

2009-04-14T09:54:00.000-07:00

... med skolen?

Den lykkelige familien vår

2009-04-13T14:35:00.001-07:00

Jess, en hel dag som jeg skulle gjøre lekser på, og har faktisk fått gjort en del. I hvert fall det jeg absolutt måtte gjøre, og resten av tiden forsvant plutselig da jeg fant fram dataen. Det er rart det der, hvor mye tid som bare blir borte når man bare skal sjekke mailen og facebook og blogger og norske nettaviser og... ja, du har fattet poenget, regner jeg med.

En forholdsvis nyttig greie utviklet seg utover kvelden. Stina har den egenskapen at hun er ekstremt dyktig til å karakterisere mennesker - og gjør det til stadighet. Dette fascinerer meg, og i dag fikk hun i oppgave å finne en passende karakteristikk for meg. Og Kjersti. Og Jofrid. Og til slutt seg selv. I fare for å kopiere bloggen til Stina og Jofrid (jo, det er akkurat det jeg har tenkt til å gjøre), så skal jeg nå vise hva det ble kommet fram til:

"Jeg endte opp på tegneserietema. Kjersti er enklest, hun er den fødte Solan Gundersen. Hun er en ekte morgenfugl og duracellkanin. Hun er fantastisk direkte, effektiv, plystrende og optimistisk. Bondekona vår! Christina var litt vanskeligere, men vi endte på en kryssning av Ole Brumm og Bobby fra Bobbys verden. Christina er ett distre vesen. Hun er smånaiv, svevende og ser helst at alle er venner med hverandre. Typisk mor-far-og-barn-sveverpåskyer-barneskolelærer-jente. Girl nextdoor! Jofrid er bohemen vår, the free-spirit. Det nærmeste vi kommer er Pocahontas, "hun har sitt mors sinn, og drar dit vinden fører henne". Sleng på Pocahontas litt nagler og dødningshoder, så får du vår Joe! Jeg for min del er visst umulig. Kjersti mener jeg passer inn både i det ene og det andre miljøet og har derfor utnevnt meg til husets potet. Interessant!", sier Stina, og jeg tror jeg kan si meg enig.

Der har du vår happy family i et nøtteskall!
Illustrasjon av Jofrid

Slutt på feire og frihet

2009-04-13T07:50:00.000-07:00

Nå er Kjersti og jeg tilbake i Paris. Vi har bestemt oss for at vi skal slutte på studiet og flytte til Nice for å tilbringe glade dager langs stranda. Jeg har nemlig funnet ut at det er terapi i bølgeskvulp og fiskesprett. Neida, nå er det bare tre uker (!) igjen til eksamen, så det skal vi greie.
Uansett har vi hatt noen kjempefine dager ved kysten, og selv om vi bare fikk én dag med ordentlig sol så har jeg prestert å bli solbrent både her og der. Sånn går det når man på død og liv skal sole seg uten solkrem, fordi man tror at sola er den samme i Nice som i Norge (og det er jo bare midten av april... Jada Kjersti, jeg veit at du sa jeg skulle ha brukt solkrem...)
Med bagasjen under oss er vi klare for tur
Jada, det er absolutt varmt nok med shorts! (i hvert fall for gale turister)
Bølgeskvulpterapi
Jeg har kjøpt meg ny båt! hva syns dere? (På dagstur til Monaco)
Kjersti og jeg og utsikten over Nice.....
På vei hjem fikk vi sovekupé med ørepropper og vannflaske og liggeplass (tre i høyden, supertrangt) og det var veldig stas. På internett stod det nemlig at man kunne måtte betale opptil 5 ganger så mye for liggekupé som sittekupé på natterstid, men vi gav bare 450 kr hver og var superfornøyde!

Påskeferie og Nice <3

2009-04-08T12:23:00.000-07:00

Jeg liker å få maks ut av en ferie. Derfor droppa jeg en dag på skolen forrige uke og var i Norge fra torsdag kveld til tirsdag, altså i går, og etter en dag i leiligheten bærer det videre til Nice i morgen, der min romkamerat Kjersti og jeg skal nyte livet i noen dager. (At det faktisk er meldt finere vær i Paris enn i Nice i helgen prøver jeg desperat å glemme, og overbeviser meg selv om at det blir en flotters tur).

Det er bare at alt forsvinner her i leiligheten, og jeg begynner å lure på om det er et spise-Christina-sine-ting-monster som lusker rundt her. Jeg finner verken laderen til kameraet mitt, bikinien min eller like sokker... Spooki...

So long folkens, jeg skal prøve å bli flinkere på updates! (etter at jeg kommer hjem fra ferie:)

Sukk...

Norge vs. Frankrike

2009-04-08T06:01:00.000-07:00

Nå har jeg vært noen dager i Norge, og dette er det jeg sitter igjen med:

Positivt med Norge:
- Det er mulig å få sitteplass på bussen/toget
- Man forstår alt som blir sagt rundt seg
- Roger er der
- Det er passe lite mennesker der
- Man kjenner pengeenheten godt og har en viss oversikt over hva som brukes opp

Positivt med Frankrike:
- Hvis man dør på metroen av oksygenmangel står man så trangt at man ikke ramler på bakken og blir tråkket på - men henger der like herlig
- Man lærer fransk ved å bevege seg utenfor leiligheten
- Det er ingen småsøsken som krangler rundt en hele tiden
- Det er mye mennesker der
- Pengeenheten er fremmed og man skjønner ikke hvor mye penger man har brukt før man sjekker nettbanken.

Besøk igjen!

2009-03-28T01:19:00.000-07:00

Frida kommer! Frida kommer! Frida kommer! Og mamma kommer! Jeg gleder meg, nå sitter de på flyet og jeg klarer ikke å sove lenger.
Vi skal i Disneyland og se Eiffeltårnet og se Sacre Coeur og spise sushi og gjøre masse gøy mens de er her. Jeg gleder meg!

Er hun ikke søt?

2009-03-24T13:32:00.000-07:00

Jeg trives veldig i Paris, altså. Jeg trives med språket (som jeg lærer bedre for hver dag som går), med leiligheten (som strengt tatt er alt for liten), med metroen (genial oppfinnelse), fortauskafeene, skolen, menigheten, sola, museene, butikkene og alt det andre som hører storbyen til.

Likevel har jeg bøyd meg i støvet og kommer hjem en tur i påsken.
Kanskje litt feigt?

Smakebit på sola i Paris

Disneyland

2009-03-17T15:37:00.000-07:00

Endelig, endelig for Roger, så fikk vi dratt til Disneyland i går. Han var helt i hundre og har stort sett ikke snakket om annet fra han kom til Paris, så det var godt for han å stille tivolitørsten. Jeg hadde aldri vært der før, og hadde egentlig ikke så mange forventninger, og dro med innstillengen å henge meg på Roger som er en ekte Tivolientusiast og kjenner Disneyland som sin egen lomme.

Men for en opplevelse! Det skal sies at for å få den ekte disney-innlevelsen må man nok være noe yngre enn 19 år, men likevel var det fantastisk. Roger hadde oversikten - først til Crush's Coaster (for dere som har vært der og kan knytte disse navnene opp mot noe annet enn bare deres egen fantasi), for der pleide det visst å være lang kø hele dagen. Det var det allerede klokka 10, så i sneglefart gikk det framover og vi var ferdige med første tur litt over 11.

Etter dette gikk det slag i slag. Disse attraksjonene var vi igjennom i løpet av dagen:
- Crush's Coaster (Rogers favoritt)
- Rock n' Rollercoaster (Rogers favoritt)
- Hollywood Tower Hotel (min favoritt og Rogers favoritt)
- It's a small world
- Pirates of the Carribbean
- Space Mountain (Rogers favoritt)
- Big Thunder Mountain (Rogers favoritt)
- Indiana Jones: Temple du Peril (Rogers favoritt)
- Studio Tram Tour

Utover dette (og at flere av Rogers favoritter ble kjørt mer enn én gang hver) spiste vi på Fuenta del Oro (eller noe i den dur) og den fantastisk gode brødskivelunsjen som Roger hadde smurt til oss på morgenen. Hva den gutten gjør for meg når han skal gjøre noe morsomt! Dessuten skaffa jeg meg en digg og stor Buzz Lightyear-kjærlighet som jeg nesten har spist opp. Den var helt supergod.

Bilder fra karusellene. Trykk på bildet for å se det bedre.

Turister...

Roger har fått karusellsveis!
(og det har jeg og)
Kjærlighet <3
Disneyslottet

Roger på besøk

2009-03-15T14:20:00.000-07:00

Nå sitter jeg i leiligheten sammen med Roger og syns synd på meg selv som må gjøre lekser. Vi har fremføring om et fransk parti (kommunistpartiet) på tirsdag, og i morgen skal vi i Disneyland (jada, vi har skole, men som student må det være lov til å ta seg én fridag...). Derfor sitter jeg her og blogger, for nå føler jeg meg ferdig med forberedelsene (men er det sannsynligvis ikke).

Litt Roger og jeg har drevet med de siste dagene:
- Bowling med våre franske venner fra menigheten (Roger, den sniken, vant med 140 poeng og ble kveldens "overlegne vinner" - sier han småbreialt etter matchen.)
- Sett favorittstedet mitt Sacre Coeur
- Spist crêpe med nutella og banan
- Sett bastillen og spist nachos i solsteika
- Vært på gospelkonsert
- Kjøpt kjole (til meg selvfølgelig, Roger er inspirerende å ha med på shopping)
- Spist sushi
- Vært på møte i den koselige menigheten våres
- En liten tur innom middag med skolen
- En svipptur innom Champs Elysées
- En svipptur innom Père Lachaise
- Sett Molin Rouge
- Prøvde å se Amélies kafé - men den var stengt
- spist digg baguett, brød og croissanter fra vårt lokale bakeri <3
(Ikke i prioritert rekkefølge)

Det syns kanskje at mat er det jeg stort sett tenker på. Det stemmer. Men jeg jogger da innimellom også, så jeg holder vekta (nesten) i sjakk.

Jeg vil ha breeeeeeeev...

2009-03-08T14:10:00.000-07:00

Her i Paris har ingen av gatewayleilighetene egen postkasse, så all posten blir sendt til skolen. Hver dag er det da spennende å se hvem som har familie og venner som husker på dem, og som sender dem kort og pakker.

Jeg har jo ikke gitt deg en sjanse til å sende meg noe ennå, derfor er du som leser her så heldig at jeg skal legge ut adressen her! Jippi, tenkte du nå, og det tenkte jeg også, for da kanskje det endelig er min tur til å motta brev og pakker i pausen på skolen.

Vil du være med og gjøre skoledagen min lysere, send meg noe til denne adressen(Koselige brev, pakker med norske effekter som pålegg og sjokolade, bilder og så videre mottas med takk):

Christina Elise Auke
G.C/V.C.J.G.
14, Rue de Trévise
75009 Paris
France

Da gleder jeg meg til akkurat DU sender meg en koselig oppmuntring!

(Og NEI, en e-mail gjør IKKE samme susen.)

Montmartre

2009-03-07T15:03:00.000-08:00

Dagens luftetur:

Imponerende dansere lager "spectacle" ved Sacre Coeur.

Place du Tertre, der kunstnerne samlet seg for å utveksle erfaringer og bytte farger før i tiden, og du i dag kan få ditt portrett tegnet eller malt og kjøpe parisiske malerier.

Kafé som ble brukt i filmen "Tatt av kvinnen", som jeg forøvrig ikke har sett.

Kafeen der Amélie jobber i filmen. Skuffende turistmagnet synes jeg, men det kan hende at det har sin forklaring i at vi var der klokka seks en lørdag ettermiddag. (Det hang også et stort bilde av Amélie på veggen som definitivt ødela stemningen.) Og i kveld har vi selvfølgelig sett filmen for å se om vi kjente oss igjen. Jeg må si at Paris ser mistenkelig folketom ut i filmen sammenlignet med virkeligheten.

Den røde mølle, traff tilfeldigvis på denne på vei til metrostasjonen. Da har jeg sett den også!

Nye venner i Notre Dame

2009-03-07T06:06:00.000-08:00

På tirsdag kom jentene, og på onsdag skulle vi møte dem for å spise ute i Latinerkvartalet. Men siden de ikke hadde fått gjort unna sightseeing i Notre Dame ennå, tok vi en tur dit først. Det var messe der akkurat da, mange mennesker og veldig spesiell stemning. Og mens vi stod og pratet om løst og fast hoppa det noen gutter fram og sa "Ha, vi kunne se på lang avstand at dere var norske!" Oioi, tenkte vi, og det viste seg fort at disse guttene, fire var det av dem, hadde tatt samme fly som Ingrid og Mari nedover til Paris. (Ingrid, som er fan av ryggsekk hadde selvfølgelig lagt merke til dem fordi den ene av guttene også reiste med sekk.)

Da vi kom ut av kirken så vi at de satt på en benk på en bro like ved siden av og skulle ta turistbilde. Dette syns Kjersti var morsomt, og sneik seg med på bildet. Dette endte selvfølgelig opp med at vi tok bilde alle sammen, og måtte få navnet til en av de for å få bildet på Facebook. Men Kjersti, som sier selv at hun hadde kledd å være litt mer sjenert, inviterte hele gjengen med på middag. Og sånn gikk det. Kjersti og jeg i spissen som veivisere og med resten av gjengen på slep, (vi hadde fått tips om en restaurant i Latinerkvarteret men fant den aldri) og endte opp på en restarant som het Indiana. Der var det god mat og svensk kelner, så det ble lite praktisering av fransken vår.

Guttene var kjempekoselige og vi lo og lo hele kvelden. Når vi følte at hun svenske kelneren var litt lei av oss dro vi til en bar et annet sted i samme strøk og var der en liten stund og dansa blant annet macarena og litt liksom-salsa, som var en stor hit. Alt i alt en meget vellykket kveld. :)
(Det eneste problemet er at vi ikke klarer å skaffe oss franske venner, for det er jo sånn at Norge er et lite land, og nasjonalfølelsen er sterk. Derfor tiltrekkes vi av likesinnede.)

Besøk =)

2009-03-03T14:30:00.000-08:00

Det er veldig rart å tenke på at jeg har bodd i Paris i en måned. De siste ukene har ting bare blitt til vane, og det vi har drevet med her nede er stort sett soving, spising, lekser, skole og jogging. Ikke så mye sosialt liv, med andre ord. Bare i helgene, så klart. Men, denne uka har vi endelig fått besøk av to søte solstråler, Mari og Ingrid.

(Bilder fra Kamillas facebook)
Da får vi endelig tid til å være litt turister igjen. For turistene må jo nødvendigvis se Eiffeltårnet, som Kjersti og jeg fremdeles ikke har surra oss til å se, annet enn på avstand.

Nå skal jeg legge meg, litt for mett etter å har spist kveldsmat med besøket vårt i leiligheten vår. (Og skremt dem med hvor innpåslitne franske gutter er.)

Dimanche, joli dimanche

2009-03-01T11:05:00.000-08:00

... som skal bety noe sånt som "sunday, sweet sunday", eller "søndag, søte søndag".

På grunn av en avlysning om å dra på market med stakkars Even i klassen noen uker tidligere, droppet vi møtet i dag og dro til Clignangourt. Vi vil jo ikke framstå som noen som ikke klarer å holde avtaler heller, og da vi planla markedturen for noen dager siden var vi nødt til å holde det. Ikke for det, det var koselig da vi endelig fant fram, etter å ha sittet på ett stopp for lenge med metroen fordi det kom på en trekkspillmann som vi ble fokuserte på å ikke gi noe oppmerksomhet. Så vi glemte å gå av, måtte ta metroen ett stopp tilbake for så å bytte til den metroen vi egentlig skulle ha byttet til, brukte opp kontantkortet på min franske mobil på å ringe Even sikkert tusen ganger og til slutt fant de andre som hadde kommet seg langt av gårde innover i markedet før vi rakk å komme dit.
Stort sett ble vi gående og se på antikviteter som vi likevel ikke hadde hatt plass til å ta med hjem, men det var jo hyggelig, da. Og da jeg var innstilt på å sjekke ut noen fancy boder med alt for overivrige selgere var Kjersti lei og ville hjem. Derfor legger jeg ut et bilde av mitt vintage-funn fra gårsdagen.

Veska mi <3

Butikkvindu fra markedet

Sacre Coeur og Sushi <3

2009-02-28T14:30:00.000-08:00

Sacre Coeur er fantastisk! Og ikke minst utsikten derfra. Vi dro dit etter litt trasking i byen, og fant ut at det var den perfekte plassen å nyte vår medbragte lunsj (siden jeg, som den kokken jeg har blitt, lagde wok til oss i går som det var igjen litt av. Nammmm). Foran oss var sola og utsikten over hele byen, og ja, vi har hatt ordentlig med sol i dag, som du kan se på bildene her.

Siden Kjersti og jeg trenger litt tid fra hverandre, dro hun på basket og jeg på alene-sightseeing etter kirkebesøket. Jeg endte opp med en veske fra en vintagebutikk i Le Marais, men har glemt å ta bilde av den. Syns den i hvert fall var veldig fin! Egentlig er jeg på utkikk etter kjoler, men det er håpløst å finne. (Sånn egentlig er det ikke håpløst i det hele tatt, for det er butikker på alle kanter, men jeg vil lissom ha de "perfekte" kjolene, og DA blir det vanskelig.)

Alors, i kveld har Hulda, Julia, Victoria og jeg spist sushi i et japanerkvartal. Det bugnet av japanske restauranter, og ikke minst japanere, som virker som de drar til utlandet for å spise nasjonalmaten sin (er egentlig sushi nasjonalmat i Japan?). På alle de små og trendy shishistedene stod det laaaaaaange køer utenfor, så vi endte opp på et sted hvor det ikke var så veldig mange folk da vi kom. Men det smakte godt, og det ble fullt her også etter hvert.

Nattinatt, i morgen skal jeg og kanskje Kjersti på møte i City Church, og så på marked i Clignancourt, som er et gedigent marked med nytt og gammelt og jeg vet ikke hva. Gleder meg. :)

Endelig helg :)

2009-02-28T01:32:00.000-08:00

Tida går utrolig for her nede, selv om dagene stort sett går med til skolearbeid. Denne uka har vi hatt fremføring om innvandring i Frankrike, og ja, vi måtte selvfølgelig snakke fransk. Derfor, som de to overpliktoppfyllende jentene Kjersti og jeg er, så følte vi ikke at vi har hatt tid til noe annet denne uken. Fremføringa gikk bra, da!

På søndag, som jeg så vidt nevnte, var jeg en tur på et møte i en menighet som ligger på Bonne Nouvelle. Det var veldig koselig, så i går møtte jeg gjengen igjen på sånn kaféopplegg. Kjersti ble med, og vi fant ut at det var en gyllen mulighet til å få praktisert vår fantastiske fransk... problemet er bare at vi bare snakker engelsk hele tiden...

En jeg forøvrig ikke har tenkt til å møte igjen, er en mann ved navn Farid som, da jeg gikk på Bonne Nouvelle og stura og prøvde å finne noe interessant å foreta meg, inviterte meg på en kaffe. Tja, jeg hadde da tenkt å ta en kaffe likevel, så hvorfor ikke, tenkte jeg, atter en gang en gyllen mulighet til å praktisere fransken. Vel, vi satt jo der og prata, eller prøvde å prate, og etter litt begynte han og fortelle meg hvor fantastiske øyne jeg hadde (uu, kjempebra sjekketriks), om jeg hadde en "livsledsager" (som jeg selvfølgelig presiserte at jeg hadde) og ville utveksle nummer. Da tenkte jeg at jeg kunne få hans, og så kunne lissom jeg kontakte han hvis jeg følte for det (særlig). Men! Han ville veldig gjerne ha mitt også, så uten å tenkte noe særlig gav jeg han det franske nummeret mitt. Da sa jeg at jeg måtte gå, og han insisterte på å følge meg hjem, det sa jeg nei til, men da ville han i hvert fall følge meg til metroen. Vel ok, men da jeg skulle gå stirret han på meg med forelskede øyne og håpet indelig at vi skulle sees igjen. Kanskje, sa jeg da, og etter noen timer fikk jeg melding av han. Og en melding til, og så ringte han meg to ganger. Men jeg tok den ikke, hehe. Det hører med til historien at han sikkert var 40 år og kjempedesperat...

Og onsdag var vi på middag hos to kjempesøte jenter som er fra Sande, Yvonne og Rebecca, som går i fransk 1. De har en kjempesøt leilighet som jeg ble ganske misunnelig på!

Søt sykkel med en minisykkel på som vi så nærheten av leiligheten vår. Var den ikke søt? <3

Jentene i den søte og finfine leiligheten :)

Ellers går dagliglivet sin vante gang her i Paris, og nå skal vi ut på shopping og sight seeing. Kjenne litt på storbylivet. :)

Hele uka i en smell

2009-02-22T07:45:00.000-08:00

Nå skal jeg gi et kort resumé av det som har skjedd denne uka.

Forrige søndag var Kjersti og jeg på cemitière Père Lachaise, kirkegården like ved oss. Det var stille og fredlig, jeg fant en ensom blomst som vokste mellom steinene og vi så grava til Edith Piaf og Oscar Wilde. Legg spesielt merke til hva som står inni C-en i navnet Oscar...

Tirsdag var vi på dramakurs med skolen. Jeg syns det var kjempegøy, men Kjersti syns drama er kjedelig. :) Derfror har vi funnet noe vi kan gjøre hver for oss, for det er ganske tett å bo oppå hverandre og se hverandre hele døgnet.

På skolen på fredag var vi en tur på Louvre, og jeg har alt for mange bilder av taket, som forøvrig var fantastisk i mange rom, og mange bilder av ting jeg egentlig ikke vet hva er. Derfor skal jeg bare bevise at jeg har hilst på Mona Lisa.

Resten av uka har egentlig bare vært lekser og lekser og mat. På fredag hadde vi jentekveld, Kjersti, Victoria og jeg, og Kjersti lagte pizza som vi stekte i liksom-stekovnen vår, så den ble litt deigete i midten og osten smelta ikke helt, men det var veldig godt. Etterpå så vi Titanic dubba til fransk med engelsk tekst. Flaut å si det, men det er første gang jeg har sett hele filmen. En gang må være den første. :)

Og i går fant vi en fin park litt utenfor perferiken (husker ikke hvordan det skrives, men det er den motorveien som omkranser Paris-kjernen). Her var det kjempekoselig og veldig, veldig stort! Aktuelt joggested, siden jeg har blitt så sprek og greier. Etterpå spilte vi basket på skolen med tre veldig flinke gutter fra internatet like ved skolen, og etterpå var vi bursdag, som jeg fortalte om. Her en noen bilder fra gårsdagen:

Her skjer det litt av hvert, ja.
Og i dag tok jeg turen til en menighet på Bd de Bonne Nouvelle, for å sjekke om det var av interesse. Og det var kjempekoselig der, merka at jeg har savna møter. Det var sånn god stemning og hyggelige folk! Snakka med noen ungdommer og skal et eller annet med de på fredag tror jeg. Det blir kos!

(Bildene ligger ikke i riktig rekkefølge, men jeg får ikke fiksa på det. Sorry mac, spør om du lurer på noe.)

Quoi de neuf?

2009-02-21T16:47:00.000-08:00

De siste dagene har det skjedd ingenting og masse på en gang, derfor har jeg følt at jeg har hatt ingenting men alt for mye å blogge om. Om det gir noen mening for deg.

Kjersti og jeg har utforsket en park utenfor Paris i dag, som forøvrig var veldig fin, vært på baskettrening med tre franske gutter og vært i bursdag til ei av jentene i klassen. Jeg har for første gang i mitt liv, tror jeg, gått en kveld med sko med hæler på 11 cm, og beina mine er hovne og vonde, men det må jerg vel bare lære meg.
Siden jeg ikke gidder å legge inn bilder nå, så lover jeg heller en bildeserie i morgen.

God natt!
Bisous

Typisk Paris-parkering

2009-02-18T11:00:00.000-08:00

Det er et kjent fenomen at det ikke nødvendigvis er så lett å få seg parkeringsplass i storbyer, og Paris er intet unntak. Og for å få plass til så mange biler som mulig langs de trange gatene er det om å gjøre å stelle seg så tett opp bilene rundt som over hodet mulig. Det foregår omtrent sånn: først finner man en passende luke (den trenger ikke være stort større enn bilen), kjører godt inn i luka helt til man kjenner motstand fra bilen man kjører mot, legger over og rygger helt til det samme skjer bak, og så holder man på helt til man har fått bilen helt på plass i luka. Dette har selvfølgelig resultert i at veldig mange biler har mistenkelige bulker både foran og bak og på sidene. Men, hva gjør man vel ikke for en plass til bilen, selv om metrosystemet fungerer flott og antageligvis er raskere enn å prøve å kjøre bil i sentrum?

See my point?

Ææææ!

2009-02-16T12:36:00.001-08:00

Jeg klarer ikke å få gadget-ene mine til å ligge på høyre side av bloggen!! Er det noen datanerder der ute som kan hjelpe meg??

Nattelivet

2009-02-15T13:40:00.000-08:00

Det skjer litt av hvert her nede. I går var en særdeles lang dag, med latinerkvartalet (som viste seg å være typisk turistmagnet), overfyllt Zara og H&M men vi shopper likevel, og så til en leilighet i Cambronne der en gjeng fra Gateway bor. Etterpå bar det ut på byen med siste t-bane, som vi tok i feil retning og som resulterte i at vi var nødt til å ta pirattaxi fra et sted som var lenger unna dit vi skulle enn der vi i utgangspunktet var. Klokka begynte å nærme seg tre på natta og jeg ville gjerne hjem, men Kjersti var i farta og ville kjempegjerne på nattklubb. Men den første nattklubben vi skulle på dro vi ikke på likevel, og gikk opp hele champs elysees for å finne et sted vi ikke ante hvor var. Heldigvis, heldigvis hadde vi med en gutt fra klassen som ufrivillig bodyguard (vi mista de vi egentlig var sammen med) og endte opp på et utested som heter Duplex (huff, betale for noe jeg ikke har lyst til tenkte jeg og surmulte i en time, fra 3 til 4)og ble der til halv seks. Jeg kunne jo ikke dra hjem og etterlate Kjersti, som ikke var helt stø på beina, i armene på en innpåsliten franskmann. I natt rakk vi faktisk både siste metro klokka 2 og første metro klokka litt på 6, det er ikke verst på en natt. Og ikke nok med det, da vi kom hjem hadde vårt lokale bakeri allerede åpnet. Hun så litt oppgitt ut da vi smilte pent og sa "Bon nuit", og forta oss hjem til dyna. Og vi som hadde planer om å dra på loppemarked klokka 10 i dag... Æsj, jeg misliker sterkt å sløse bort en halv dag på soving, men noen ganger er det litt deilig å bare tenke på hva som skjer akkurat nå.
Og akkurat nå skal jeg legge meg igjen.

(Bilder fra face av Hilde:)

Snø og skolebøker

2009-02-13T09:52:00.000-08:00

Egentlig så passer strengt tatt ikke tittelen sammen, men det er de to tingene i dag som har vært viktige. Det første var å våkne opp i den kalde leiligheten med ambisjon om en joggetur før skolen(overgang fra dundyna i Norge til IKEA-flispleddet og den tynne, tynne sommerdyna i France) med ambisjon om en joggetur (ja, jeg har blitt gal... jeg trener! Jevnlig!), men finner fort ut at det ser sånn ut utenfor:

Men! Med friskt mot bar det likevel ut i slaps og snø. Og etter snaut en halvtime(neida, vi jogger ikke så veeeldig langt) kom vi inn, slitne selvfølgelig, men også vel vitende om at akkurat den våte opplevelsen kunne vært oss foruten.

Det andre "spennende" som har skjedd i dag er at vi har fått flere skolebøker. Et monster av en kunsthistoriebok, en historiebok på fransk som ser ut som en barnebok og antagelig også er det, og to kompendier med pensum i kunsthistorie og fransk. Jeg tror ikke vi skal lide under for lite å lese på her nede.

I kveld skal vi på kino på Champs Élysees. Jeg er spent på om den er på fransk eller engelsk, hvem vet?

Marie Antoinette og Notre Dame

2009-02-12T12:08:00.000-08:00

I går (siden jeg er litt treig til å poste her) var vi på rundtur på île de la Cité eller noe, den øya som ligger midt i paris, i Seinen. Dette viste jeg å være samme sted som Kjersti og jeg rotet oss bort her om dagen, og denne gangen fikk vi faktisk vite hva det var vi ikke visste hva var da vi rotet oss bort. Hvis den setningen gav noe mening...

Jeg husker ikke helt i detalj hva vi egentlig så, men vi var innom en middelaldersal under Palais de Justice og Justisdepartementet som fremdeles er i funksjon (til og med ekte dommere og en rettsak kunne vi se gjennom et vindu, og vi så visst sønnen til en av Paris gamle ordførere eller noe sånt), cella der Marie Antoinette satt før hun ble halshugget, Sainte-Chapelle fra 1300-tallet, med fantastiske glassvinduer i mange farger fra samme tid (de eldste i hele verden, påstod i hvert fall læreren våres) og selvfølgelig fantastiske Notre Dame. Da vi kom inn i kirken hørte vi svakt i bakgrunnen kor som sang (jeg antar at det ikke var et kor som stod og sang, men en cd, men det understrekte likevel hele stemningen). Vi fikk dessuten vite at siste halshugging i Frankrike ble gjennomført i 1977 eller noe rundt der, og ble ikke forbudt før i 1980. Det er ganske seint...

Noen bilder fra gårsdagen:

I Notre Dame

Liberté, egalité, fraternité. Noen som kjenner til et norsk slagord? Ingen i klassen klarte å komme på noe...

Inne i Saint-Chapelle

Thierry og Christine, forteller og oversetter.

Og i dag har vi vært en tur i Le Marais, kjempekos strøk med masse smågater og butikker. Jeg fant en suuuperfin kjole jeg har lyst på, men jeg er ikke sååå rik som student i Paris. Jeg finner nok mer tid til å svi av pengene senere, jeg lider nemlig av "finne noe finere et annet sted-syndromet", noe som til tider er svært irriterende.

Jeg fant da en kort, hullete denimshorts på Zara i det minste, den var finfin. :) Gleder meg til det blir varmere i været, og kan gå med fine sommerklær. <3>

Des crêpes à la maison

2009-02-11T13:34:00.000-08:00

... eller noe sånt. Etter forrigårsdagens mislykkede middagsforsøk tenkte vi å gå for noe safe går, nemlig pannekaker. Etter en kort telefon til mamma som fortalte hvordan man lager det, selvfølgelig (jeg har lært av mine feil: alltid ring før og ikke etter at du har laget maten).

Det var digg. Vi spiste ekte crèpe i dag, og vi syns egentlig at våre pannekaker var like gode, i hvert fall nesten. :):):)

Couscous

2009-02-10T08:42:00.001-08:00

Jeg skal ikke skryte av kokkekunnskapene mine. Jeg beklager pappa, men jeg blir nok aldri noen stor kokk, slik som du. Likevel liker jeg å late som at jeg kan noe, og i dag skulle jeg briljere på kjøkkenet og lage noe så spennende som couscous med mango, for det lager pappan min, og det er sååå utrolig godt. Eneste problem er at fremgangsmåter står (overraskende nok?) på fransk her til lands, og vi kan jo ikke skryte av fransken vår - ennå. Ikke nok med det, Kjersti og jeg har storhandla (det ser ut som det er et norsk fenomen, for her er det ingen som handler like mye som oss på butikken... snodig...), og hadde kjøpt fryste grønnsaker vi skulle ha sammen med couscousen.

For å gjøre en lang historie kort og med fare for at dette blir en matblogg, skal jeg nå vise noen bilder av hvordan maten min ble seendes ut.

Fikk du lyst på?

Potetene i grønnsaksblandingen (er det vanlig?) var ikke kokt i midten og gulrøttene var overkokte, couscousen som egentlig skal være separerte korn, som jasminris (eeeh...) ble litt mer liknende semulegrøt, og mangoen var meget moden. Den var i motsetning til det andre god. Kjersti syns maten min var det verste hun hadde smakt på lang tid, og jeg må egentlig si meg enig. Ikke for det, det gikk ned, men har blitt liggende i bunn av magen som en sånn kvalm klump... Æsj, nå fikk jeg virkelig ikke lyst på mer mat...

La vie quotidienne

2009-02-10T08:11:00.000-08:00

Endelig har vi kommet oss litt ned på jorda igjen, og for de som ikke er helt franske i hodet betyr overskriften i dag rett og slett "dagliglivet" (en av frasene vi har lært i dag). Vi har begynt på skolen, og har hatt første timer med fransk og litteratur, med henholdsvis Thierry og Loïs. Det er veldig spennende, men like fullt vanskelig. Ingen av lærerne akter å snakke engelsk (som hvilken som helst franskmann på død og liv vil unngå), men forklarer heller det vi ikke skjønner med store bevegelser og snegletempo. Det nytter heller ikke å lure dem, for når vi ser ut som spørsmålstegn og svarer "ouiii" når de spør "vous comprenez?", så spør de om enkeltord i stedet. Og det er ikke lett å forklare franske ord på fransk når man egentlig bare skjønner hovedinnholdet i setningen og ikke enkeltordene de spør etter, men må svare med et spakt "je ne sais pas" og samtidig se "ha, jeg visste det!" lyse opp hele fjeset deres. Men etter hvert skal jeg le tilbake og forklare dem med flotte franske ord hva de ønsker å høre. Så det så!

For all del, lærerne er kjempeflinke, og jeg koser meg på skolen! Tiden går så utrolig fort, og jeg føler at jeg lærer noe hele tiden. Det er slitsomt da, for det krever full konsentrasjon fra man entrer klasserommet til det er pause. Blir jeg ikke flink i fransk innen jeg drar så må det være noe galt med meg, tror jeg.

Skolebøkene våre, foruten et stort kompendie med kunsthistorie og diverse. Vi skal være igjennom tre romaner og en rekke dikt blant annet i løpet av semesteret, ønsk meg lykke til...

I går oversatte Kjersti og jeg halvparten av hvert vårt eventyr på fransk, og leste for hverandre. Det var utrolig spennende, spesielt fordi vi hadde funnet ut selv hva som stod der. I dag må vi nok finne ut fortsettelsen. :)

Se Kjersti, en stoooor bygning!

2009-02-08T12:01:00.000-08:00

Litt hermings etter Kjersti (http://bondeibyen.blogspot.com/):

Vi har vært på oppdagelsesferd, og funnet masse fine bygninger. Det har seg sånn at når vi skal på oppdagelsesferd bærer det av gårde til første og beste metrostasjon, så går vi av, ser oss litt rundt på ting vi ikke vet hva er, og drar videre til et nytt sted vi ikke kjenner til, men tror kanskje at kan være interessant. Vi starta på Louvre, gikk derifra til Triumfbuen (3,5 km, tro det eller ei, i gater som så ut som de var dekket av små, travle maur), og dro videre til det jeg trodde kanskje kunne være et spennende strøk og forsåvidt også var det, men det eneste vi egentlig fant av interesse var Notre Dame. da vi endelig hadde funnet noe vi visste hva var, hadde Kjersti så vondt i beina av for små sko at vi dro hjem igjen. Og i kveld har vi sett engelsk film som er dubbet til fransk med engelsk undertekst. Alt for å lære språket, eller hva?

Jeg har alltid trodd at trekanten ved Louvre bare har vært en trekant, men det er det visst ikke. Under trekanten finnes det et mylder av butikker og innganger til museer og kafeer og diverse. Og mennesker. Ikke minst.

Siden Kjersti og jeg ikke har så veldig høyt nivå på fransken vår har vi gått til innkjøp av hver vår fabelbok med kveldshistorier.

Vi så Eiffeltårnet! Langt unna da, men vi så det.

Man skulle tro at hardbarka nordmenn har vett nok i hue til å kle på seg når det er kaldt, men det har de ikke.

Á Café de la Ville

2009-02-07T15:05:00.000-08:00

På treretters middag med Gateway! Åååh, så koselig, koselig sted, koselige mennesker, kjempegod mat. Og finere vær igjen. jeg føler jeg er på ferie, og er vel strengt tatt det helt frem til mandag, når skolen begynner for alvor.

Bare Kjersti og meg i grimasehumør.

Tidsfordriv mens Kjersti er på do...

Kjersti, Christina og Thierry (tror det skrives sånn), som er den ene læreren våres.

De søte samboerne våres, og en koselig fyr i klassen som jeg ikke husker på navnet på (vet ikke om jeg egentlig spurte eller ikke, tror ikke det).

Il neige, il neige, tiddelibom

2009-02-07T07:44:00.000-08:00

I dag er det en snødag i Paris, det blåser og snør og er kaldt og alt er egentlig ganske trist. Vi skulle ha vært på en laaang gåtur fra Louvre og ned hele Champs Elysées i dag, men droppa det. Selvfølgelig er det ingenting av denne snøen som legger seg, vi hadde tross alt 14 plussgrader i går...

Noen bilder som prøver å beskrive hvordan vi har det:

Da vi dro hjemmefra var det fint.

Litt senere var jeg full av snø!

Kjersti i snøen... Det syns ikke så veldig godt, men vi var kaaalde...

En tilfeldig bil parkert i nabolaget.

Need I say more...

I kveld skal vi spise treretters med skolen på en restaurant nær skolen. Jeg gleder meg!

Noen tilfeldige bilder, siden bloggen min er så kjedelig og bildeløs...

2009-02-06T13:54:00.000-08:00

Kjersti med all bagasjen vår på vei til gardermoen 4. februar.

Soverommet vårt, det er ikke stort større enn hva du ser på bildet... Men helt greit, og absolutt levelig!

Fire av lærerene på skolen gjør i stand til i kveld, men du ser selvfølgelig bare baksiden av dem...

Le premier jour à l'école

2009-02-06T13:43:00.000-08:00

Første dag på skolen, og det var mest info og presentering av lærere, pluss fransk frokost med des croissants og frukt! Etterpå bar det til Chartier (hvis jeg ikke husker feil), en kjent og stor og stappfull restaurant i nærheten av skolen, som ligger i Montmartre. Kjersti og jeg prøvde oss på en fransk spesialitet, des escargots... Kan du gjette hva det er?

Dette er etter at de er spist opp, da. sausen var veldig god, og konsistensen var... Tja, akkurat sånn du kan tenke deg at konsistensen på snegler er. Men det gikk ned. :)

Etter rebusløp og litt fritid var det å møte alle igjen for ost, baguetter og vin på skolen. Ganske koselig, vi endte på bord sammen med en gjeng fra Sande og Drammen. Det er visst flere fra nærmiljøet på skolen enn jeg trodde.

Må forresten nevne at vi fikk telefonnummeret til vår lokale matbutikkvakt i stad. Han vi allerede har blitt kjent med. Det ble dermed telefonnummer nummer fire på lista, Kjersti og jeg har skrevet opp alle sammen. Hvis vi får fire på to dager lurer jeg på hvordan det skal gå videre. Det eneste er vel at gjennomsnittsalderen på disse er nærmere 40 år.....

Á demain!

Første dag i storbyen

2009-02-05T13:40:00.000-08:00

I dag har vi rukket utrolig mye.
Kjersti og jeg starta dagen med å ta en joggetur rundt den store kirkegården vi bor like ved. Vi stoppa litt opp ved inngangen til kirkegården, som var bevoktet med en vakt som så streng ut og som gav tydelig beskjed om at det ikke var lov til å jogge på området, men prøvde som de søte nordkvinnene vi er å smile og vise at vi bare ville se. Det tar litt tid å komme inn i fransken, og å forklare at vi bare er på joggetur var ikke en setning vi klarte å komponere i farta med en småstreng franskmann i fjeset.

... Og siden bar det ut på byvandring.
Dagens historie starter ved en maskin der man liksom skal kjøpe billett til undergrunnen, men som vi ikke helt skjønte hvordan vi skulle få til. Dette snappet selvfølgelig en franskmann i 40-50åra opp, og prøvde med store bevegelser og rask tale å forklare at han kunne hjelpe oss. Dette innebar at: vi sneik på trikken, møtte første overhyggelige franskmann som gjerne sjekker opp unge skandinaviske jenter (han ville veldig gjerne ha med seg Kjersti og meg til søstra si som bodde et eller annet sted jeg ikke husker hvor var, og gav oss adressen og telefonnummeret sitt og håpet nok veldig at vi skulle ta opp kontakten igjen. Det tror jeg ikke at vi har planer om å gjøre, han virket litt for suspekt), kom oss til en metrostasjon som het Saint Lazare eller noe, og endte med noen våte ølkyss på kinnene våre og vår forsikring om at vi kom til å ringe.

Men det ender ikke her. Etter en latte blanc på Starbucks skulle vi videre til Charles de Gaulle Etoile, hadde vi tenkt. Der støtte vi selvfølgelig et problem igjen. Vi klarte å kjøpe månedskort på banen (JIPPI!), men visste ikke om vi gikk riktig vei for å komme til platforma vi ville til. da møtte vi på en hyggelig greker som hadde bodd i France i 15 år (åja, vi kom selvfølgelig i prat med han også), og han tilbød jobb som engelsklærer for sønnen hans på 11 til oss, fordi han syns engelskundervisninga i frankrike var usedvanlig dårlig. han fikk vi ikke snakket mye fransk med, han syns egentlig at det var morsommere å praktisere engelsken sin. Han behandlet oss som grevinner, det var i hvert fall en god ting. :)

Vi har allerede blitt kjenninger i den lokale matbutikken (vi har jo vært der én gang), og da vi kom gående mot den i dag lyste butikkpasseren opp og smilte bredt da vi gikk forbi. Da vi gikk på butikken nærmere et kvarter senere slo vi av en prat (det er ikke så lett) og kom oss tilbake til leiligheten. Og man skulle tro at dagen slutta der, men nei da...

Stina og Jofrid kom litt senere enn oss og var superklare for IKEA-tur etter middag. Så da ble det IKEA. Vi hoppet inn i nærmeste drosje, og bad han kjøre oss til en IKEA som Stina hadde funnet adressen til. Sjåføren fikk bakoversveis og lurte på om vi var sikre på om vi skulle dit, og det var vi. Det var bare at det kom til å koste nærmere 100 euro, og han syns det hørtes utrolig mye ut. Vincent, altså. Vår nye venn, den tredje (eller var det fjerde?) i rekka.

Vincent styra masse fram og tilbake, og vi endte til slutt på en annen IKEA som viste seg å være nærmere. Vi hadde en laaaaang og hyggelig samtale med han, og fant ut at han hadde stuntkropp i noen franske filmer (men det var visst lenge siden) og at han hadde vært 29 år i ca 5 år. Vi ble så kompiser at det endte opp med at han venta på oss på IKEA og kjørte oss tilbake også, selv om det var utenom arbeidstiden hans og han hadde jobba i 9 timer. Han kjøpte til og med tre lys til oss som vi kunne ha i leiligheten! En ordentlig snill fyr, og den tredre i dag vi har fått telefonnummeret til.

Hvis dette var første dag som blod i Paris, lurer jeg på hvordan det skal gå videre. I følge Vincent (uttales væææsaaa) så er franske jenter sjalu på oss fordi de vil være blonde. Det er sannsynligvis derfor vi tiltrekker oss oppmerksomhet.

(Har lagt igjen kameraet i dag, mulig Kjersti legger ut bilder i sin blogg: bondeibyen.blogspot.com. Sjekk det ut. :) So long!

Au arrondissement 20eme

2009-02-04T15:00:00.000-08:00

Endelig er vi i Paris, etter en lang dag med reising. Og siden jeg ikke er av den mest strukturerte typen, klarte jeg selvfølgelig å utsette å finne passet til to timer før vi skulle med toget fra Drammen... Jeg visste jo hvor det lå hen, var jeg heeelt overbevist om, men selvfølgelig lå det jo ikke akkurat der jeg hadde regnet med at det skulle ligge. Så da måtte jeg endevende alle papirer på kjøkkenet, dra ned på kontoret til pappa og lete i papirene der, og da jeg endelig hadde henta Kjersti hos frisøren og kommet meg på poltistasjonen og fikset nødpass, klarte mamma å endevende hjernen og finne ut hvor hun kunne ha sett passet mitt den siste tiden. Selvfølgelig fant jeg det, etter å ha brukt 450 kr på pass som jeg egentlig ikke hadde trengt å kjøpe, men som jeg helt sikkert ikke hadde funnet om jeg ikke hadde kjøpt nødpass.

Gjennom vinduet i flyet...

Men uansett, nå er vi i Frankrike, i 20. arrondissement, og lever livet i den nye leiligheten vår. Den er veldig fin, og vi har en fantastisk matbutikk 150 meter borti gata med noen hjelpsomme franskmenn som nekter å snakke engelsk. Men det er jo bare bra for oss, for da lærer vi enda mer! Vi har møtt de vi deler leilighet med, og har funnet tonen. Så i kveld har vi spist makaroni med tomatsuppe og egg, og nå sitter vi med hver vår pc på det lille runde kjøkkenbordet vårt og blogger. Og skravler. Det er veldig koselig.

I morgen skal vi utforske området. Det er sikkert mye annet spennende her, vi bor blant annet i nærheten av en kirkegård vi har planer om å jogge rundt i nærmeste framtid. Vi som skal bli så spreke her nede!

Paris Hilton eller byen Paris?

2009-01-14T11:55:00.000-08:00

Om nøyaktig tre uker, eller 21 dager, har jeg satt mine føtter på Parisisk mark - for å tilbringe tre måneder og 10 dager under den franske himmel. Det kan da ikke bli annet enn bra?

Det som overrasket meg var at det ved et kjapt søk på Google Bilder poppet opp omtrent samme antall bilder av Hilton-arvingen som av den flotte byen. Jeg er glad det er Paris som by jeg skal besøke i tre måneder og ikke Paris Hilton, uten å virke stygg mot henne, naturligvis.

Hvem vil du helst besøke?

Dette med blogg er ganske nytt for meg, og jeg kan heller ikke kalle meg den mest opphengte i å følge med i bloggverdenen. Dette betyr i praksis at bloggen min er ganske amatør inntil videre. Men, jeg har bestemt meg for å dele noe av det jeg opplever, forutsatt av at jeg får den nye pcen min og kameraladeren min før jeg drar. Raska på, Batteributikken og Multicom!